Dette er en database over rullende jernbanemateriell brukt i Norge, historisk og aktuelt.
MDB er en dugnadsdatabase der informasjonen blir til ved at mange bidrar.
Norsk Jerbaneklubb Forskningsavdelingen administrer MDB og kvalitetssikrer opplysninger og
fotografier som sendes inn. Databasen er derfor under stadig endring.
Den forrige versjonen av MDB vil fortsatt være tilgjengelig en stund, men opplastinger o.l. derfra er stengt.
Det er ofte knyttet stor interesse til form og farger på lokomotiver og vogner. Når selskapene kommer med endringer i så måte, er det noen som rister på hodet mens andre tiljubler forandringen. Oftest har slike designprogram ikke noe navn, men for å identifisere de ulike designprogrammene, oppstår det ofte spontane navn på de, gjerne styrt av om man synes det nye er vakkert eller gyselig. Typisk i så måte er betegnelsen "tomatsuppe" som folk ganske raskt tok i bruk på NSB nyeste designprogram ved bruk av en mer oransjerød farge enn hva man var vant til. De som skapte dette navnet var nok temmelig skeptiske til fargevalget.
Denne artikkelen forsøker på så nøytralt grunnlag som mulig å kartlegge de designprogram NSB og andre operatører i Norge har anvendt på materiellet. Skjønt ordet "designprogram" er nok i mange tilfeller alt for ambisiøst, men av mangel på noe bedre, anvender vi dette i denne artikkelen på de former og farger som på et gitt tidspunkt er anvendt på materiellet.
Vær fri til å komme med tilføyelser eller korrigeringer til denne teksten, slik at vi får den mest mulig korrekt.
| Nøytral betegnelse | Lansering | Offisielt navn | Økenavn | Kort beskrivelse |
|---|---|---|---|---|
| ur-NSB | ? | Frem til 1890 hvor Statsbanene mottok materiellet i leverandørens design. Kravene til design kunne f.eks. være definert slik: "Leveres i bedste Locomotiv-Stil" eller for Motala-leveransen av type V: "Såsomt för Locomotifver bruktligt". | ||
| NSB 1890 | ca 1890 | Lokomotiver i varmt sort etc. Personvogner var platekledte og sannsynligvis rødbrune. | ||
| NSB 1900 | ca 1900 | Lokomotiver i ultramarin i sort farge etc., teakkledde trevogner, grønne ellok, grå godsvogner og røde skiftetraktorer. | ||
| NSB 1930 | ca 1930 | Røde personvogner av stål, fortsatt lakkert teak på trevognene. Røde godsvogner, motorvogner kommer i ulike fargesettinger, gul-blå: C-m type 1, 66, 88-vogner, røde: 65, 86, 87. Svenskbygde enheter leveres i SJs brunfarge; Skd 214 og El 10. Damplokene får et uttall av fargevarianter i detaljene, gjerne knyttet til det lokale verkstedet som vedlikeholdt de. Grønne el.lok og diesellok. | ||
| NSB 1962 | 1962 | klassisk | Røde persontogslok og stålvogner med gul stripe og sikksakk, grønne gods, skiftelok og skiftetraktorer. Motorvognsett som følger designen fra 66- og 88-settene, men hvor kombinasjonen gult/blått står for langdistansemateriell, gult/grønt for mellomdistanse og gult/rødt for lokaltog. Fra 1970 endres fargen på gods-, skiftelok og traktorer fra grønt til rødbrun. | |
| NSB 1980 | ca 1980 | Mellomdesign | En overgangsform anvendt på kun noen få lok. Stripene fra NSB 1962 er bort, rødfargen mer intens, men gult klassisk vingehjul er beholdt. | |
| NSB 1982 | 1982 | Nydesign | Klarere rød og varm sort som gjennomgangsfarger, hvite påskrifter og ingen striper. Varianten med den såkalte mellomdesignen oppstår når verkstedene klattmaler enheter - også i forkant av 1982. Det skyldtes at denne designen ble utviklet over flere år. | |
| NSB 1999 | 1999 | Signatur Agenda Puls | Elementer fra 1962-designen med ulike fargesettinger for ulike togslag; Sølvgrå/blå for langdistanse ("Signatur"), sølvgrå/rød for mellomdistanse ("Agenda") og sølvgrå/grønn for lokaltog ("Puls"). Godslok og godsvogner blir grå og sorte. | |
| NSB 2005 | 2005 | Tomatsuppe | Lys grå/sølv øvre halvdel, koksgrått vindusbånd, rød-oransje nedre halvdel, sølvfarget tak. Foreløpig bare motorvogner og personvogner. |
Det rullende materielle er delt opp og ordnet på følgende måte fra det mest overordnede ned til den enkelte vogn eller lok (hierarkisk).
Et betegnelsessystem samler sammen måten en klasse er betegnet på, da dette historisk kan ha variert i løpet av levetiden for en enhet. Noen ganger er samme betegnelse brukt i flere betegnelsessystemer, noen ganger for å betegne det samme, andre ganger ikke. Det er derfor lurt å vite hvilket betegnelsessystem en litrabetegnelse eller type oppgis i, eller hvor man skal søke dersom man kjenner en litra eller type man vil vite noe om.
NJK Forskningsavdelingen,
- Henvendelser til materielldatabasens redaksjon skjer på epost
mdb
njk.no