Ukjente damplok

Vi har fortsatt noen "ukjente" damplok. Siden vi ga ut "Damplokomotiver i Norge" har jeg forsøkt å finne ut mer om de mange ukjente industri- og anleggsdamplokene som har dampet rundt på de utroligste steder i vårt ganske land. La oss se litt på noen av disse lokene. Kanskje kan dette også være en inspirasjon til andre om å fortsette forskningen på dette området.

Bøhnsdalen Paper Mills

Sporet fra Bøn stasjon og ned til fabrikkanlegget har hatt besøk av en rekke lokomotiver. Fabrikken ble i 1889 solgt til et engelsk konsortium, Bøhnsdalen Wood Pulp & Paper Mills. Ltd. I 1895 bygde dette selskapet en ny cellulosefabrikk og det var omtrent da "Trikken", det elektriske loket fra 1895 (se PS 75) ble satt i drift. Loket fikk senere, etter at det stadig oftere gikk i stå, økenavnet "Kræket", forteller bedriftsbladet "Vi og værket" (nr. 2/1961). Da leiet man som oftest en "ulke" fra Hovedbanen til erstatning, men i 1900 kjøpte bedriften et brukt damplok i Tyskland. Nevnte blad omtaler dette som et "kjempelokomotiv fra Tyskland", brukt under den fransk-tyske krig i 1870-71 og skrev videre at noen påklinkede plater angivelig skulle dekke kulehull. Loket skulle ha vært dobbelt så sterkt som de norske godslokomotivene, men var samtidig så tungt at det leitet på skinnegangen. Da det til slutt tok en tur utfor "Tippen" og ble stående langt nede i skråningen, måtte man igjen ty til skyvelokomotivene fra Christiania, forteller "Vi og Værket". Brev fra fabrikken i Hovedbanens arkiv (Statsarkivet i Oslo) kan fortelle oss at dette tyske lokomotivet ble sendt fra Köln 20. september 1900, og at det ble satt i drift i januar 1901. Allerede i mars måtte det imidlertid sendes til Hamar Jernstøberi for reparasjon.

Det har ennå ikke lykkes å identifisere dette lokomotivet. Dokumentene fra kjelkontrollen er makulert, men i Riksarkivet finnes det to protokoller fra kjelkontrollen (Riksarkivet kat. 1290.1/13, kjeler søndenfjells, nr. 1 og 2) hvor lokomotivet er innført og hvor jeg har tydet en utydelig håndskrift til "Act ... Waehlert Berlin No. 526". Heteflaten oppgis til 81,16 m2. Muligens kan byggenummeret være "520" da det siste tallet er meget utydelig. Undersøkelser i Tyskland har vist at både byggenr. 520 og nr. 526 fra Wöhlert-fabrikken var tanklok, begge med akselrekkefølge B1'. Nr. 526 fra 1874 var det letteste av disse med en maskinvekt på 31,6 og en tjenestevekt på 40 tonn! Heteflaten, etter tyske regler beregnet for ildberørt heteflate, oppgis til 68,33 m2. Hva vil dette f.eks. utgjøre om det beregnes etter vannberørt heteflate? Dette var de preussiske statsbaners (KPEV) lok "Berlin 1460", ett av 26 slike bygget til Berlin-Stettiner Eisenbahn nett C (banens nr. C 203) og senere overtatt av KPEV da banen ble en statsbane. Loket ble utrangert i 1897, i følge den tyske lokomotivhistorikeren Helmuth Hinze, som har gitt meg data for de tyske lokene. Han synes det er noe merkelig at loket ble sendt fra Köln.

Fabr.nr. 520 som er det andre alternativet er tyngre, 42,9 tonn (!), og bygget i 1873-74 til Rheinische Eisenbahn som nr. 154. Også dette kom senere til KPEV, som KED Cöln linksrheinisch nr. 1459. Utrangering skjedde i 1895.

I nevnte kjelprotokoll nr. 1 er kjelettersyn innført i 1901, 1902, 1904 og 1906. Så kommer kjelen igjen i neste protokoll, men da med Hamar Jernstøberi som eier med innførsler i 1910, 1914 og 1917. Dette får meg til å tro at Hamar Jernstøberi kanskje overtok loket, eller kjelen, i innbytte for det nye 25a-loket som Bøhnsdalen kjøpte fra Hamar i 1911. Det eksisterer en stor glassplatesamling fra Hamar Jernstøberi, men dessverre synes ikke et slikt lokomotiv på noen av platene.

Senere leide Bøhndalen lok fra NSB ved behov. Fabrikken anskaffet i 1962 et brukt diesellok bygget i 1953.

Illustrasjon: Var dette det tyske kjempelokomotivet i Bøhnsdalen? Tegningen viser C 203.

Traag Mines, Bamble

Dette 600 mm-loket hadde den noe uvanlige akselrekkefølgen B1’. Det ble senere brukt ved kraftutbyggingen ved Grønvollfoss i regi av Skiensfjordens kommunale kraftselskap. Utover dette er det ikke stort mer å skrive enn det som allerede er referert i På Sporet nr. 90.

The Norwegian Titanic Iron Company, Ltd.

I På Sporet nr. 65 skrev Håvard Pedersen om Blåfjellbanen. Det var The Norwegian Titanic Iron Company, Ltd. i Leeds som drev gruvene i Blåfjell. Selskapet var også involvert i kullgruver i Neville Hills i England. Trekkraften var først hester, men 28. desember 1873 fikk banen et damplokomotiv fra England, som i januar var i full drift. I 1882 ble lokomotivet, som vi ikke vet hvordan så ut eller hvem som bygget, sendt tilbake til England. Det var normalsporet.

Det ble tidligere sagt at loket skulle ha kjørt utfor kaien i Rekefjord en gang rundt århundreskiftet. Dette er ikke korrekt.

Et spor har nå dukket opp, og muligens kan dette lokomotiv ha vært et toakslet tanklok levert fra den engelske verkstedeieren I. W. Boulton. Boulton levde av å bygge om og modernisere eldre lok, og leverte sitt lok nr. 24 "Orwell" til the Norwegian Titanic Iron Co. Dette var trolig bygget om fra et eldre L&NWR-skiftelok. Kanskje var det dette som kom til Blåfjellbanen, men like sannsynlig er det at loket ble brukt ved bedriftens kullgruver i England.

Illustrasjon: "Orwell", skisse fra Chronicles of Boulton’s Siding.

Vigsnes Kobberverk

"Bekhesten" kalte de maskinen som fraktet malm fra kobberverket på Karmøy. Loket var meget gammelt og kan ha vært i bruk der allerede tidlig i 1880-årene. Det skal lokalt ha eksistert et bilde av lokomotivet. Ulf Berntsen gjorde iherdige forsøk på å oppspore dette tidlig på 1970-tallet, men uten at saken løste seg. Loket finnes imidlertid på et maleri, men i såpass liten utførelse at det ikke er mulig å danne seg noe særlig bilde av det.

Kobberverket kom i gang i 1865. Den gang hadde Antwerpen Grube-Compagni 2/3 av aksjekapitalen, senere overtok franske interesser og navnet ble Société des Mines et Usines de Cuivre de Vigsnæs. Ut fra dette kan det være et franskbygget damplokomotiv det er snakk om.

Det var jernbane på Vigsnes allerede i 1866; da det var snakk om å forlenge banen. Skillingsmagasinet skriver f.eks. 3.8.1867: : ....En liden Jernbane bringer Kisen lige fra Minen om bord paa Fartøjer, der igjen fører den til Belgien."...... Kanskje var loket der allerede da – kanskje kom det senere. Det var i hvert fall der i 1882. I de årlige bergverksstatistikker opplistes antall ansatte ved forskjellige grener av bedriften, og da er "Lokomotivet" med som en ny gruppe, med 4 mann oppført.

Gruvene hadde sin storhetstid på 1870- og 1880-tallet og hadde i 1884 600 mann i arbeid. Nedleggelse fant sted i 1894. Senere ble det imidlertid ny drift. For øvrig kan du lese om kobberverket og jernbanen i Tertitten nr. 77.

Nordlandske Malmfelter, Bjarkøy

Om Bjarkøy-loket, som kom brukt fra Danmark, viser vi til På Sporet nr. 79 og 111. Dette 600 mm-loket er sannsynligvis av sydtysk eller østerriksk opprinnelse.

Har du noen opplysninger om ett av disse lokomotivene så ta gjerne kontakt med NJK-Forskningsgruppen.

Thor Bjerke, 2.3.2003

 

  NJKs logo Norsk Jernbaneklubb - Forskningsavdelingen